Yogajunkies - Heidi Kilen

14/10/2026

Fin yoga i soloppgangen🌞i ett med jord og himmel

08/10/2026

🌑 NYMÅNE I VEKTEN – DU OG JEG

Vekten handler om forhold.
Om deg og meg.
Om balansen mellom to mennesker.

Men kanskje handler denne nymånen også om et annet forhold:

forholdet mellom meg og meg.

For vi rommer alle en dualitet.

Den indre stemmen og den ytre.
Den modige og den beskyttende.
Den sterke og den skjøre.
Den vi viser verden – og den vi er når ingen ser.

Venus, som hersker over denne nymånen, går retrograd i Skorpionen og inviterer oss litt dypere inn.

Inn i hjertet.
Inn bak fasaden.
Inn til det vi ikke alltid viser frem.

For kanskje trenger jeg først å se meg selv før jeg virkelig kan se deg.

Se meg.
Elsk meg slik jeg er.

Men for å kunne si det til et annet menneske, må vi kanskje våge å se alle bitene i oss selv.

Ikke bare den flinke.
Ikke bare den sterke.
Ikke bare den som har kontroll.

Men også den usikre.
Den redde.
Den sårbare.
Den som vet at livet ikke varer evig.

Vi mennesker er flinke til å glatte over de sidene vi ikke helt liker.
De mørkere rommene.
Det vi helst ikke vil at andre skal oppdage.

Noen ganger vil vi knapt oppdage dem selv.

Og samtidig har det skjedd noe annet i forholdene våre.

📱 Det har kommet en tredje part inn mellom du og jeg og meg og meg..

Mobilen.

Vi ser mennesker langt borte.
Vi følger, svarer, liker og deler.

Mens mennesket ved siden av oss kanskje venter på et blikk.

Det har på en merkelig måte blitt oss to – uten helt å være oss to.

Kanskje denne nymånen i Vekten derfor spør:

Kan du legge bort skjermen et øyeblikk?

Kan du være her?

Kan du se meg?

Og kanskje enda viktigere:

Kan du se deg selv?

Denne lille turen inn i hjertet, hvor vi våger å lytte og se, nærer noe i oss.

For når hjertet får en liten sprekk …

kan lyset slippe inn.

Og kanskje er det nettopp der vi møtes på ordentlig.

Du og jeg.
Meg og meg.
Uten filter.
Bare litt mer ekte. ❤️

God nymåne fra Heidi Kilen

06/10/2026

AKKURAT NÅ

Jeg trener på dette hver dag: å være mer her og nå.

For i går er ferdig. Finito. Finale
Vi får aldri i går tilbake.
Det som skjedde, har skjedd.

Og det blir jo nesten en dobbel tabbe hvis vi drar gårsdagen med oss inn i dagen i dag.

Og i morgen? Den har ingen sett ennå.
Det er ingen kraft i morgendagen enda…

Men akkurat nå kan vi gjøre noe.
Akkurat nå finnes kraften til å leve, velge og endre.

All grubling på fortid og fremtid tar energi. Derfor prøver jeg å komme tilbake til kroppen.

Hjertet slår.
Pusten går.
Kroppen lever nå.

Det er noe av det jeg elsker med yoga. Kroppen og pusten tar meg tilbake til øyeblikket.

Og når jeg slipper taket i både i går og i morgen, oppdager jeg ofte:

❤️ Akkurat nå har jeg det faktisk helt bra.

Og hvis dette øyeblikket er vondt, så går også det over.

Så jeg øver igjen og igjen🌸💚🌸
På å være Her og Nå

29/09/2026

Bruk energien godt💚

HVORDAN BRENNER FLAMMEN DIN?

Mars står mot Pluto 3. oktober.

Det er mye kraft i dette bildet.

Mars er flammen.
Pluto er trykket.
Merkur er ordet og retningen.
Neptun er tåken rundt det hele.

Og kanskje er dette egentlig et spørsmål om modning.

For kraft er ikke bare kraft.

En flamme kan varme.
Den kan lyse opp.
Den kan vise vei.

Men den kan også ryke.
Flakke.
Eller eksplodere.

Slik er det kanskje med oss også.

Når mye energi bygger seg opp, må den finne et uttrykk.

Det kan bli sinne.
Det kan bli sterke ord.
Det kan bli mot.
Det kan bli et tydelig nei.
Det kan bli en sannhet vi endelig tør å si.

Men hvis retningen mangler, kan kraften bli røyk.

Hvis følelsene blir for sterke, kan vi forsvinne inn i Neptuns tåke.

Hvis trykket blir for stort, kan flammen eksplodere.

Men hvis vi holder den stødig …

kan den bli klar.
Fokusert.
Varm.
Kraftfull.

Kanskje er det dette vi øver på nå:

Ikke å bli mindre kraftfulle.

Men å lære å bære kraften vår med større bevissthet.

Så spør deg selv:

Hvordan brenner flammen din akkurat nå?

Klem fra Heidi Kilen

24/09/2026

Har mobilen din begynt å dra hodet ditt mot gulvet? 📱

Når vi bøyer hodet langt ned mot mobilen, kan belastningen på nakken bli overraskende stor — ved mye fremoverbøy er den beregnet til godt over 20 kilo.

Det er ganske mye for en liten nakke å gå rundt og bære på.

Så kanskje det ikke er så rart at den blir stiv, sur og begynner å sende små varsler til skuldrene og ryggen også 😂

Dette kurset er for deg som ikke trenger mer prestasjon, mer skjerpings og flere sammenbitte tenner.

Her er det heller:

Yoga uten prestasjon.
Bevegelse uten press.
Refleksologi uten stress.
Og masse egenomsorg.

Du trenger ikke være myk.
Du trenger ikke være flink.
Du trenger faktisk bare å møte opp akkurat som du er.

I Fiks Nakke & Rygg med Yoga og Refleksologi får du enkel yoga og egenbehandling som er uten bivirkninger og skaper ny sirkulasjon i nakke og rygg.

Og akkurat nå får du kurset for 490 kr – 70 % rabatt.

Så før nakken din blir like lang som på bildet … 😄
kanskje det er på tide å gi den litt kjærlighet.

Supertilbud til søndag 27.9. 💚

https://www.yogajunkies.no/nakke-og-rygg-kurs-1

24/09/2026

Fullmåne i væren.
Mye energi på samme tid🎶🎶🎶

🌕 FULLMÅNE – ET HIMMELSK ORKESTER

Denne fullmånen i Væren setter virkelig TONEN – med heftig energi.

Månen står på den ene siden i Væren.
Solen står på den andre i Vekten.

Jeg – og vi.
Min vilje – og vår balanse.
Impuls – og samspill.

Men denne gangen spiller de ikke alene.

Månen står nesten helt sammen med Neptun.
Uranus og Pluto kobler seg på fra hver sin kant.

Det er som om hele orkesteret av de ytre planetene våkner til en ny melodi. 🎶

Neptun åpner døren til det vi sanser, men ikke alltid kan forklare.

Uranus sender nye impulser, plutselige signaler – og kanskje et helt nytt spor.

Pluto legger den dype tonen under det hele.
Den som minner oss om at noe er i ferd med å forandre seg.

Og litt lenger borte står Saturn i Væren som en grunntone:

Hva skal faktisk få form?
Hva skal få bli virkelig?

Det er mange toner i luften nå.

Og kanskje er det nettopp derfor denne fullmånen kan kjennes så uforutsigbar.

Vil planetene spille sammen som en hellig symfoni?

Eller må vi først gjennom litt urytmisk støy før vi finner melodien?

Nå skapes fremtidens symfoni.

Og midt i alle de store impulsene finnes det kanskje én tone som er din. 🌕

Alle toner trengs for å skape en symfoni.

Og din er like viktig som alle de andre. 🎶

Klem fra Heidi Kilen

22/09/2026

Høstjevndøgn

Nå går vi inn i mørketiden. Det er 6 mnd til dagen er like lang som i dag.

Høstjevndøgn minner oss om balanse –
mellom lys og mørke,
mellom aktivitet og hvile,
mellom det ytre livet og det indre.

Dag og natt er like lange akkurat nå.
Og i denne fine balansen
kan vi også finne oss selv.

En tid for å roe ned, gi slipp og vende litt mer innover.

18/09/2026

Hvordan redde verden på internett – del 3

I 2019 og i 2024 skrev jeg om hvordan vi kunne redde verden på internett.

Den gangen visste jeg ingenting Chat GPT, og hvordan vi skulle kunne sitte å snakke med en maskin. (Men kanskje jeg var litt fremsynt 😇)

Men én ting visste jeg på allerede da:

Det vi legger ut i verden, betyr noe.

Og det tror jeg enda sterkere på i dag.

For vi mater ikke lenger bare internett.

Vi mater også kunstig intelligens.

Med ordene våre.
Bildene våre.
Frykten vår.
Sinne vårt.
Håpet vårt.
Drømmene våre.

Og noen ganger tenker jeg:

Hva lærer internettet av oss?

Hva slags menneskehet viser vi den?

Det gjør meg litt urolig.

For det finnes mye støy der ute.

Mye frykt.
Mye splittelse.
Mye som får oss til å glemme hverandre.

Og da kan jeg kjenne på spørsmålet:

Er vi mange nok som legger igjen noe godt?

Jeg vet ikke.

Men jeg vet hva jeg kan gjøre.

Jeg kan fortsette å skrive om kjærlighet.

Om kroppen.

Om naturen.

Om det som forbinder oss.

Om håp.

Om mennesket bak skjermen.

Jeg kan legge igjen ord som får noen til å puste litt roligere.

Et bilde som gjør noen glad.

En tanke som minner oss om at vi hører sammen.

For kanskje er det nettopp slik kan vi redde verden.

Ikke med én stor handling.

Men med millioner av små.

Ett menneske om gangen.

Ett hjerte om gangen.

Ett lite digitalt spor av kjærlighet.

Så ja, lær AI at mennesker er fine folk…

Jeg vil fortsatt være med i dette enorme spindelvevet av informasjon.

Men jeg vil prøve å gjøre én ting:

Jeg vil legge igjen den verden jeg håper vi skal få.

Mer varme.
Mer natur.
Mer undring.
Mer medmenneskelighet.
Mer hjerte.

Kanskje det virker lite.

Men små ting har alltid hatt større kraft enn NÅ.

Så mitt råd er fortsatt det samme:

Gjør ditt lille bidrag.

Skriv noe godt.

Del noe vakkert.

Løft noen.

Minn oss på hva det vil si å være menneske.

Smil fra Heidi

16/09/2026

🍂 Kroppen går også inn i høsten

Vi merker det i naturen.

Lyset endrer seg.
Luften blir klarere.
Tempoet senkes litt.

Men det er ikke bare naturen som skifter.

Kroppen gjør det også.

Gjennom sommeren har energien vært mer utadvendt.
Vi har vært i lys, aktivitet, varme og bevegelse.

Nå begynner kroppen sakte å vende innover.

Pusten blir viktigere.
Behovet for ro blir tydeligere.
Kroppen gjør seg klar for en ny årstid.

I kinesisk medisin ser vi høsten som en tid for lungene og tykktarmen – for pusten, rytmen og evnen til å gi slipp.

Kanskje er det derfor høsten kan kjennes både vakker og litt vemodig.

Naturen slipper bladene.
Kroppen søker ro.
Og vi blir invitert til å kjenne etter:

Hva vil jeg ta med meg videre?
Og hva kan jeg la falle?

Vi trenger ikke holde fast i sommeren.

Vi kan følge rytmen.

Puste inn.
Puste ut.

Masser punktene på bilde ca 2 minutter hver dag. Det støtter deg og immunsystemet.

Og gå inn i høsten litt lettere. 🍂

#

13/09/2026

Naturen husker det vi har glemt

I dag gikk vi på Høgjæren.
Vind i ansiktet. Jord under føttene. Himmel så stor at tankene nesten blir stille.

Og jeg kjente det igjen:

Naturen er mitt hjem.

Ikke fordi jeg eier den.
Men fordi jeg hører til i den.

Vi er ur-natur, vi også.
Kroppen husker en rytme som er eldre enn kalenderen, klokkeslettet og alle kravene vi har laget oss.

Naturen skynder seg ikke.
Likevel skjer alt.

Den vet når noe skal vokse.
Når noe skal slippe.
Når det er tid for bevegelse.
Og når det er tid for hvile.

Kanskje er det vi mennesker som har løpt litt for langt fra denne rytmen.

For ute i vinden, mellom lyng, stein og åpnet landskap, skjer det noe med meg.

Kroppen lander.
Og noe inni meg sier:

Her er du hjemme.