PG Treningslab

DEL 3. HVORDAN KAN EN AKTIV BARNDOM PREGE DEG HELE LIVET? 🏃‍♂️

KAMPEN MOT TRE-GRENSEN STARTER
Etter min drømmedebut i New York Marathon i 1991 fikk jeg, som nevnt, en betennelse i en slimpose i hoften. Den murret i syv måneder. I november 1992 skulle jeg tilbake til New York, og hadde selvsagt veldig lyst til å løpe maraton igjen!
Jeg hadde ikke løpt en meter siden januar. Men i begynnelsen av august trosset jeg murringen og tok en økt med noen korte, harde drag for å kjenne på hoften. Murringen forsvant – og kom aldri tilbake!

Nå hadde jeg tre måneder igjen. Elleve uker med god trening.

Jeg gjenopptok treningen fra året før, og det gikk så bra at jeg skaffet meg startnummer og begynte å drømme om den magiske tretimersgrensen. Heller ikke denne gangen løp jeg langturer lenger enn 23,5 km.
Optimist er bare etternavnet mitt. Super er fornavnet. 😄
Starten gikk, og jeg passerte halvveis akkurat som planlagt, fortsatt fin i beina, på 1.29.30. Men de siste 25 kilometerne ble tunge, og sluttiden ble 3.13.35.
I ettertid skjønte jeg at det egentlig var uforskammet bra med så lite trening.
Jeg sier det igjen: Jeg tror den aktive barndommen min var en viktig grunn til at løpingen gikk så fort fremover, og at jeg tålte så mye, da jeg begynte igjen som voksen. Det fundamentet forsvinner ikke så lett.
Nå siktet jeg meg inn mot Bergen Maraton sju måneder senere, 12. juni. Der skulle jeg under tre timer!

Jeg begynte å sluke treningslære, periodiserte treningen i lette, middels og harde uker, og kastet meg med på lokale løp fra 5 km til halvmaraton. Fra 4. januar til 1. juni løp jeg hele 12 konkurranser. Noen uker ble det til og med to.
Intervalløkter ble en fast del av treningen. Bortsett fra de faste langturene på 23,5 km, løp jeg bare to lengre turer: 30 km på 2.45 den 2. januar og 31 km på 2.35 (5.00/km) den 29. mai – to uker før maraton.
Og jeg var tydeligvis heller ikke på noe hvilehjem den siste uka før løpet. Se bare treningsdagboken! Helt vilt! 😄
Jeg tror rett og slett jeg hadde tvunget kroppen inn i en slags lyn-restitusjonsmodus.

Jeg passerte halvveis på 1.25.50, men måtte gi bort ti minutter på den siste halvparten. Det var så nære at jeg kjente lukten av tretallet.
Jeg er ganske sikker på at en litt snillere åpning hadde fått meg under den magiske "tregrensen".
Vill i blikket begynte jeg straks å lete etter en ny mulighet.
Den fant jeg bare tre uker senere – i Jølster.
Der skulle tregrensen brytes! Banna bein! 🏃‍♂️🔥
Fortsettelse følger i del 4 på søndag!

DEL 2. HVORDAN KAN EN AKTIV BARNDOM PREGE DEG HELE LIVET? 🏃‍♂️

DA JEG BEGYNTE Å LØPE IGJEN...

Historien jeg forteller nå, er en liten bit av en stor reportasje jeg skrev i Kondis i 1992 (bildet).

Da jeg begynte å løpe igjen som 32-åring, visste jeg svært lite om løping. De siste elleve årene var piker, vin og sang omtrent det nærmeste jeg kom intervalltrening.

Vekten hadde sneket seg opp mot 90 kg, og sixpacken hang i en syltynn tråd. Det var på tide å gjøre noe, også helsemessig.

Det jeg gjorde ville en løpecoach fått lettere hjertebank av. 😄
Jeg startet med én knallhard økt i uken på 15–20 minutter. Det holdt jeg på med i fire måneder. Resultatet? Nesten ingen vektnedgang, marginal formforbedring – men jeg ble veldig flink til å løpe den ene økten.

1. august oppdaget jeg en annonse for Fanamilen. Da gikk jeg "selvfølgelig" fra én hard økt i uka til... hard trening hver eneste dag. Helt logisk, syntes jeg den gangen.
Jeg løp den samme bakken hver dag, og prøvde alltid å sette personlig rekord både opp og ned. Restitusjon hadde jeg knapt hørt om. Den fikk tydeligvis klare seg uten meg.

Likevel gikk det utrolig bra.
Fanamilen endte på 42 minutter. Jeg forstod ikke den gangen hvor utrolig bra det var etter bare én måned med bra trening.

På løpet traff jeg en løpegruppe, og plutselig besto treningsuken av én langtur på 23,5 km, to turer på 14 km – og de fire andre dagene fortsatte jeg med rekordjakten i favorittbakken. 🤗🏃

Tre uker senere løp jeg Fanaløpet halvmaraton på 1.31.30.

I midten av oktober oppdaget jeg at New York City Marathon skulle gå 2. november – bare to og en halv uke senere. Jeg skulle tilfeldigvis lande i New York dagen etter løpet.

Mot alle odds fikk jeg startnummer, og SAS lot meg til og med endre en låst flybillett etter at jeg fortalte en røverhistorie. 😄

De neste to ukene var løpet det eneste som surret i hodet mitt på løpeturene. Jeg endte opp med et veddemål på jobben om at jeg skulle klare under 3:20. Ingen av de nye løpevennene mine trodde jeg kom under fire timer. Noen kom opp med tre bokstaver jeg ikke forstod: DNF. "Det Nailer Fyren", foreslo jeg, til mye latter.

Jeg skjønte at jeg ikke kunne ta 1/2 maraton x 2 + 10 ', uten å ha trent for maraton. Men jeg hadde troen.

Fasit ble 3.19.02, med bare to minutter positiv splitt!

Da var jeg solgt. Fullstendig.
..Og så gjorde jeg selvfølgelig den klassiske nybegynnerfeilen:
Jeg begynte å trene hardt rett etter maraton, fikk en betennelse i hoften og haltet rundt i syv måneder. Det er heldigvis den eneste skaden som har satt meg ut av løping i mer enn fem dager.

Noen lærer av andres feil.
Jeg har tydeligvis alltid foretrukket å samle erfaringen selv. 😉

Historien er morsom, men den er ikke en oppskrift jeg anbefaler.
At det gikk så bra, tror jeg først og fremst skyldtes en ekstremt aktiv barndom, gode gener, et solid fysisk utgangspunkt – og en solid porsjon flaks.

I dag vet jeg heldigvis mye mer om hvordan man bygger form trygt og bærekraftig. Gjennom 35 år har jeg fortsatt å eksperimentere, studere treningslære og lære av både egne og andres feil.

Det er den kunnskapen jeg prøver å gi videre til utøverne mine i dag.

Følg med videre! I del tre starter en vanvittig kamp mot tre-timers grensen!

45/15 – EN SUPER INTERVALLØKT! 🏃‍♂️

45/15 betyr at du løper 45 sekunder og har 15 sekunder pause. I pausen kan du stå, gå eller småjogge. Nær konkurranser pleier jeg ofte å stå stille.
Hvorfor liker jeg denne økten så godt?

✅ Du kan holde litt høyere fart enn på lengre intervaller.
✅ Den oppleves mentalt lettere fordi pausene kommer ofte.
✅ Pulsen holder seg høy gjennom serien, så den gir nesten følelsen av en sammenhengende tempoøkt (se bildet 2).
✅ Perfekt når du har dårlig tid.

På denne økten hadde jeg bare tid til 40 minutter:
• 10 min oppvarming
• 20 min med 45/15
• 10 min rolig nedjogg
Har du enda dårligere tid, kan du kutte nedjoggen og likevel få en svært god treningsøkt på rundt 30 minutter.

💡 Start de første par dragene litt kontrollert. Finn deretter den farten som føles behagelig anstrengende og som du klarer å holde helt til siste drag.

Mange eliteutøvere har faktisk sluttet å jogge ned etter hardøkter. Hvorfor? Det kommer jeg tilbake til i et eget innlegg. 😊

DEL 1
HVORDAN KAN EN AKTIV BARNDOM PREGE DEG HELE LIVET? 🏃‍♂️
Jeg trente ikke i det hele tatt fra jeg var 21 til jeg var 31 år gammel.
Likevel kom jeg utrolig raskt opp på et bra nivå da jeg begynte igjen. Jeg tålte også treningsmengder som mange syntes virket helt usannsynlige.
Hvorfor?
Jeg tror svaret ligger i barndommen.
De syv første skoleårene kappløp jeg med bussen til og fra skolen hver dag – til sammen seks kilometer. Takket være flere busstopp vant jeg faktisk av og til. 😄
De to siste årene på grunnskolen syklet jeg.
Fra jeg sto opp om morgenen til jeg la meg om kvelden, var det nesten bare i skoletimene rumpa var innom en stol – og knapt nok da. I friminuttene var det full fart med fotball.
Fra jeg var 15 til 20 år ble det derimot svært lite trening. Deretter trente jeg karate i halvannet år, før det igjen ble 11 år uten trening.
Likevel skjedde det noe ganske utrolig da jeg begynte å løpe igjen som 32-åring.

Det forteller jeg om i del 2, som kommer på en av dagene. Titt gjerne innom for gode løpetips og inspirasjon!

https://www.instagram.com/pgtreningslab

GOD MOTBAKKEØKT!
Motbakkeløping - både som intervaller, og som non-stop økt, er veldig bra å ha jevnlig, gjerne som et ukentlig innslag i perioder. Det gir ekstra puff i steget, siden du stimulerer både løpsspesifikk styrke, spenst, VO2maks og terskel.

Et eksempel på en god og morsom økt, er drag på ca. 40 sekunder. 3-6 % stigning er passe, men gjerne brattere, om du vil. Varier. Jeg liker å gå/jogge ned igjen til start. Da bruker jeg gjerne rundt et minutt ned. Jeg går gjerne første delen og jogger når jeg har fått pust og puls litt ned. Ved å jogge litt nedover, øker evnen i knær og front-muskulatur til å tåle nedoverløping bedre. Så får man jo inn noen ekstra kilometer ved å bevege seg i pausene. Halveis nede i bakken har jeg gjerne en drikkeflaske stående, og stopper iblant på nedturen og drikker litt.

Prøv å holde en fart som er mulig å opprettholde gjennom hele økten. Følelsen skal være behagelig anstrengende.

På økten jeg legger ut grafen på her, hadde jeg 40 sekunders drag i 35 minutter. Det ble 20 drag. Man kan gjerne løpe både kortere og lenger.

God økt!

👉 Følg for flere treningstips: 👉 https://www.instagram.com/pgtreningslab

HVORFOR VELGE PG TRENINGSLAB? 🏃‍♂️
Jeg kan nå ta inn noen flere utøvere.
Hvorfor skulle du velge meg, i mylderet av løpecoacher?
Den korte versjonen er enkel:
Fordi jeg ikke bare ønsker å hjelpe deg til å løpe raskere – jeg ønsker å hjelpe deg til å bli en bedre og klokere løper.
Hos meg får du:
✅ Et skreddersydd treningsprogram som både i utgangspunktet og underveis tilpasses deg, målene dine og hverdagen din.
✅ Personlig oppfølging fra kl. 09.00 til 23.00 – også på helligdager – og raske svar når du lurer på noe.
✅ En engasjert coach med over 30 års erfaring som løper, rundt 950 konkurranser, deriblant 154 maraton, 51 ultraløp, samt triatlon, sykkelritt og skirenn – og 11,5 års erfaring som coach for mosjonister på alle nivåer.
✅ Fokus på kontinuitet, treningsglede og en balansert helhet – ikke raske løsninger og mirakeløkter.
Men kanskje det viktigste av alt:
Jeg er opptatt av å overføre kunnskap underveis.
Du får ikke bare vite hva du skal gjøre. Du får også vite hvorfor.
Målet mitt er at du etter hvert skal forstå treningen så godt at du kan ta stadig flere riktige valg selv.
Hos PG Treningslab får du derfor ikke bare en coach – du får også et lite kurs i utholdenhetstrening underveis.
Jeg coacher ikke flest mulig. Jeg coacher hver enkelt best mulig.
Målet mitt er ikke bare at du skal sette personlig rekord.
Målet er at du skal bli en løper som holder seg skadefri, gleder seg til trening og fortsatt har lyst til å løpe om mange år.
Kanskje er det nettopp din tur nå. 😊
Hvis du tror vi kan være en god match, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.

Jeg har startet en ny Instagram-konto! 🏃‍♂️

Etter mange år med løping, coaching og treningstips på Facebook har jeg bestemt meg for å lage en Instagram-konto der jeg kun har løping, og da med en kjappere og kortere instagram-stil:

https://www.instagram.com/pgtreningslab

Der kommer jeg til å dele:
🏃 treningstips
🏃 erfaringer fra 154 maraton og 51 ultraløp
🏃 råd til mosjonister
🏃 videoer og teknikk
🏃 motivasjon og løpeglede

Hvis dette er noe for deg, håper jeg du vil bli med videre der også.

Jeg kommer selvsagt fortsatt til å ha løping her også. Ofte vil det være litt lengre artikler.

Vi sees! 😊

Kjære følgere! Vær velkommen til å følge meg også på min splitta nye Insta-konto, som er vist med screenshot under her:
https://www.instagram.com/pgtreningslab