Yogatid

300 er allerede påmeldt Egenpraksisuka! 🥹🌱

Det gjør meg skikkelig glad.

For det betyr at vi er mange som kjenner på det samme:

Du vet at yoga gjør deg godt.
Du har kanskje praktisert lenge.
Du har masse kunnskap og mange verktøy.

Likevel glir egenpraksisen ut.

Den blir sporadisk.
Du kommer litt i gang – og faller ut igjen.
Og etter hvert kan dørstokkmila tilbake til matta bli overraskende lang.

Det er dette vi skal jobbe med i Egenpraksisuka.

Ikke ved å presse inn mer yoga.

Jeg skal veilede deg til å forstå hva som faktisk hindrer deg, hvorfor dørstokkmila oppstår – og hva du trenger for å skape et mer regulert og forankret utgangspunkt for praksisen din.

Gjennom uka får du:
✨ live veiledning mandag–torsdag + søndag
✨ refleksjoner og konkrete øvelser
✨ hjelp til å forstå ditt eget mønster
✨ støtte fra et fellesskap av andre som også vil ta sin egen yogapraksis på alvor
✨ en vei videre som faktisk tar hensyn til livet du lever

Og til slutt vil jeg invitere deg til å ta en beslutning:

Er jeg klar for å ta tak i min egen yogapraksis – på ordentlig?

Ikke nødvendigvis gjøre mer.

Men gi den plass.
Ta deg selv og yogaen din på alvor.
Og finne en måte hvor praksisen får være levende sammen med deg
videre gjennom livet.

Egenpraksisuka er gratis og foregår live online 24.–30. august.

Vi er allerede 300 påmeldte. 💛
Og det hadde vært veldig fint å ha deg med også.

👉 Meld deg på via yogatid.no/uka

Varmt velkommen.
//Sigrun

Jo mer yoga du kan, desto mer har du også å velge mellom.

Og kanskje desto flere tanker om hva en «ordentlig» praksis burde inneholde.

Jeg kjenner det selv. Når tiden er knapp, er det så lett å skynde seg gjennom det grunnleggende for å komme til det man tenker er den egentlige praksisen.

Men hva om det er akkurat der vi går glipp av noe?

Hva skjer hvis du lar to pust få være nok – og faktisk gir dem tid?

Hvis du blir i pausen.

Hvis du lar den enkle bevegelsen få hele oppmerksomheten din.

Hvis du hviler uten allerede å være på vei til neste øvelse.

Kanskje en moden yogapraksis ikke handler om å gjøre mer, men om å oppleve mer i det enkle.

🎧 I episode 9 av En yogapraksis spør jeg: Har du glemt grunnlaget?

Du finner episoden der du lytter til podcast.

Det er ikke nødvendigvis det at du har mistet grepet om yogaen.

Det kan være at lista for hva som teller som yoga har blitt for høy.

Du vet jo hva yoga gir deg. Du har kjent roen, nærværet og følelsen av å lande i deg selv.

Og likevel kan det være vanskelig å møte opp.

Jeg tror ikke det er fordi du mangler disiplin.

Det kan være du har en forestilling om hvordan praksisen burde være.

Hvor lenge den burde vare. Hva den burde inneholde. Hva kroppen din burde klare. Hvordan du burde være nå, sammenlignet med før.

Og når lista blir høy nok, blir dørstokkmila også høyere.

Så hva om du slipper ideen om at du først må få til yogaen slik du gjorde før?

Møt opp med den kroppen du har. Med den tiden du har. Med den motstanden som er der.

Drit på draget.

Gjør yoga likevel.

🎧 I episode 8 av En yogapraksis snakker jeg om forventningene vi tar med oss inn på matta – og hvordan våre egne forventninger noen ganger kan være akkurat det som holder oss borte fra den.

Har du hørt den? Du finner lenke i bio. 🌱
Fortell meg gjerne hva du synes om podcasten så langt. Hilsen fra Sigrun

Du vet hva yoga gir deg.
Likevel møter du ikke opp.

Kanskje er det ikke viljestyrken det står på.

Kanskje er det forventningene dine.

👉 Må det være perfekt for å være godt nok?

Kanskje er veien tilbake enklere enn du tror.

🎧 Lytt til episoden der du lytter til podder: Finnes i spotify og apple podcast

Det finnes perioder i livet hvor vi gir mye.
Holder. Ordner. Stiller opp.
Og så kommer det et stille øyeblikk hvor noe inni oss hvisker:
Nå er det min tur.

Oktober kan kjennes som en stund til, men nå er det åpnet seg et siste rom på den fullbookete Hjerterommet Yogaretreat. Vil du følge lengselen din nå?

Vi vet vi hvor fort høsten fylles.
Å ta denne muligheten , velge disse dagene i kalenderen, er en måte å velge deg selv på.

Hjerterommet er en retreat bygget rundt Hrid Akash – hjertets indre rom.
Et rom av mykhet. Aksept. Tillit.

Her trenger du ikke å bli bedre.
Ikke sterkere.
Ikke mer disiplinert.

Du får øve på å lytte.
Hvile.
Og åpne deg for det som allerede lever i deg.

Rommet som er blitt ledig kan være enkeltrom eller du kan dele og komme med sammen med din vennine. Rommet har enkeltsenger og egen balkong eller terrasse – et stille privat rom hvor du kan trekke deg tilbake.

Kanskje er dette uka hvor du gjør en tanke om til virkelighet.
4.–10. oktober. Andalucia. Sør-Spania.

Hvis du kjenner et JA når du leser dette – ikke nøl! 💛

Vi har bikket 1400 mennesker her inne. 🌿

Det er kanskje ikke et enormt tall i Facebook-verdenen, men for meg er det mange virkelige mennesker. Mange av dere har vært her lenge, og mange er helt nye. Derfor tenkte jeg at det var på tide å fortelle litt mer om hvem jeg er, og hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

Jeg begynte ikke med yoga fordi jeg drømte om å bli yogalærer.

Jeg begynte fordi kroppen min sa ifra.

Som ungdom spilte jeg mye fiolin, men fikk senebetennelse og store spenninger i kroppen. Til slutt sluttet jeg å spille. I letingen etter noe som kunne hjelpe, fant jeg yogaen.

Jeg husker at jeg kom ut fra en av mine første ordentlige yogatimer og kjente meg friere og lettere i kroppen.

På veien hjem gjennom byen var det som om øynene mine hadde blitt klarere. Fargene, lyset og små detaljer langs veien ga en egen klang av glede i meg.

Som om jeg var blitt mer mottakelig for livets under.

Det var disse erfaringene som gjorde at gnisten fortsatte å brenne. Fasinasjonen for kroppen. Den dype hvilen. Meditasjonen. Stillheten. Og oppdagelsen av at det finnes så uendelig mye å lære i yogaen.

Senere tok jeg en tre og et halvtårig ølang yogalærerutdannelse med Peo og Parvati. På den tiden bodde og arbeidet jeg som lærling på Yggdrasil skole, og hadde lange morgener og mye tid til egenpraksis.

Så forandret livet seg.

Jeg ble selvstendig næringsdrivende og yogalærer på heltid. Paradoksalt nok kunne det å gi yoga til andre gjøre at det ble mindre plass til min egen praksis.

Jeg fikk barn. Et familieliv med mange behov. En mann med helseutfordringer som trenger meg. Dager som ikke alltid blir slik jeg har planlagt.

Og jeg har kjent på skammen over ikke å praktisere slik jeg tenkte at en erfaren yogalærer burde.

Men skammen førte meg aldri tilbake.

Det som har hjulpet, er selvaksept. Å planlegge, men samtidig møte hver dag slik den er. Å gjøre mindre når det er det som er mulig. Å velge én ting og gi den tid, i stedet for å prøve å rekke alt.

Jeg tror ikke lenger at en stødig yogapraksis betyr at alle dager skal se like ut.

Det handler om å kunne vende tilbake.

Til kroppen. Pusten. Hvilen. Stillheten. Og kanskje også til det klarere blikket, der vi igjen legger merke til fargene, detaljene og det levende rundt oss.

Det er derfor jeg brenner for å hjelpe yogautøvere og yogalærere som vet at yoga virker, men som opplever at livet, kroppen eller hverdagen har forandret seg.

Du trenger kanskje ikke mer disiplin.

Kanskje trenger du en praksis som kan forandre seg sammen med livet ditt.

Takk for at du er her. 🌱
Varm hilsen fra Sigrun