22/09/2026
🐾Noen tanker om «balansert» hundetrening 🐾
Den siste tiden har jeg sett flere innlegg fra en «balansert» hundetrener med påstander om hundetrening som jeg synes fortjener et motsvar.
Jeg kommer ikke til å nevne hvem det er. Poenget mitt er ikke personen, men metodene og argumentene som brukes.
Dette er noen av påstandene jeg har sett – og mine tanker rundt dem:
🐾 "Å ignorere uønsket atferd er sjelden en god idé. Jeg vil anbefale å korrigere uønsket atferd."
Jeg er enig i at ignorering av uønsket atferd ikke alltid er løsningen. Atferden kan være selvforsterkende - altså ikke noe poeng i å ignorere det.
Atferden kan være skadelig for hunden eller omgivelsene, vi må sette inn tiltak for å endre atferden.
Enkelte atferder kan ignoreres om du ønsker den strategien. Dersom hunden ikke oppnår ønsket resultat ved å utføre atferden, så vil den etter hvert opphøre.
Det er andre metoder enn å "ignorere en atferd" og å endre atferden ved bruk av frykt og/eller ubehag.
Hvis hunden gjør noe jeg ikke ønsker, ser jeg heller på hvorfor atferden oppstår, hvordan jeg kan forhindre at den får øvd på den, og hva jeg ønsker at hunden skal gjøre i stedet. Så trener jeg på den alternative atferden i situasjonen hvor uønsket atferd bruker å oppstå. Et eksempel kan være å belønne 4 ben i bakken i møte med mennesker (om hundens tidligere atferd var å hoppe opp i møte med mennesker)
Jeg trenger ikke å påføre hunden et ubehag for å ta tak i problemet. Og "problemet" er ofte naturlig hundeatferd som det er direkte slemt å gå inn og straffe.
🐾 "Lei av at hunden din trekker? Korriger med et napp i båndet."
Det finnes en annen måte.
Jeg ønsker å forsterke frivillig kontakt og at hunden velger å være oppmerksom på meg, frivillig. Jeg lar gjerne hunden snuse og utforske – det er noe av det mest naturlige en hund kan gjøre på tur.
Samtidig kan jeg lære hunden et muntlig signal som betyr at "nå går vi videre", dersom vi har dårlig tid eller trenger å komme oss et sted. Når jeg har mulighet så lar jeg av og til også hunden få bestemme veien. Hunden har stor glede av å følge nesen på tur, så hvorfor ikke la den få bestemme av og til? Det bygger bare samhold, og gjør ikke at hunden plutselig slutter å høre på deg. :-)
Jeg trenger altså ikke å gjøre det ubehagelig å trekke for å lære hunden å gå med slakk line. Og ofte er det helt ok at linen er litt stram. For eksempel i skogen. Hundene er smarte, de lærer at det er forskjell på når vi går langs trafikkert vei og i naturen.
🐾"Har du en utagerende hund, er det feil å utelukkende fokusere på belønning."
Her tror jeg det er viktig å forklare hva belønningsbasert trening faktisk innebærer.
Når jeg jobber med en hund som reagerer på andre hunder, går jeg ikke tett på og håper at litt godbiter skal løse problemet.
Jeg legger til rette for at hunden skal kunne lykkes.
Det kan bety å holde avstand, unngå situasjoner hunden ikke mestrer, bruke Look At That eller andre strategier, og gradvis hjelpe hunden til å få gode erfaringer.
Målet er ikke at hunden skal "adlyde" meg når den ser en annen hund.
Målet er at hunden skal kunne være tryggere i situasjonen, gjøre gode valg og etter hvert oppleve at den kan håndtere det som skjer.
Jeg vil ikke at hunden skal passere en annen hund fordi den har lært at jeg bestemmer og at det får konsekvenser dersom den ikke gjør som jeg sier.
Jeg vil at den skal lære at den kan være rolig og trygg i situasjonen.
🐾 "Ikke vær redd for å være fysisk med hunden din. Hunder er fysiske dyr som er fysiske med hverandre. Vi kan sette grenser, nappe i båndet og sette noen fingre i siden. Vær fysisk i kommunikasjonen."
Ja, hunder kan kommunisere fysisk med hverandre. Men, har du noen gang sett en hund røske tak i en annen hund som går foran den, eller som løper til en tredje hund?
Hunder har mye kroppsspråk før de er fysisk borti hverandre.
Vi er uansett ikke hunder - og det vet hundene, og vi trenger heller ikke bruke ubehag fordi noen hunder kan være litt vel fysiske med hverandre.
Jeg ønsker at hunden min skal oppleve meg som en trygg samarbeidspartner og veileder – ikke som noen den må unngå å gjøre feil rundt.
For meg handler fryktfri trening ikke om å la hunden gjøre hva den vil. I dagens samfunn må vi ha grenser for hunden, men det kann vi få til uten bruk av frykt eller ubehag.
Om det skulle bli nødvendng (livet skjer) så kan jeg stoppe en situasjon, holde avstand, bruke en barriere, føre hunden bort eller hjelpe den til å gjøre noe annet.
Jeg kan være tydelig uten å være hard.
🐾"Ta kontroll over turen! Hunden skal ikke få lov til å dra deg nedover gata. Skill mellom ‘fot’ og ‘fri’. Da lærer hunden at du har kontroll, og at positive ting kommer ved å følge dine beskjeder."
Jeg er helt enig i at hunden ikke skal dra eieren ukontrollert nedover gata.
Men igjen: Jeg trenger ikke å nappe i båndet for å lære den dette.
Jeg vil heller forsterke frivillig kontakt og ønsket atferd.
På tur får hundene mine snuse, undersøke og være hunder. Det er en viktig del av turen.
Når vi trenger å gå videre, har jeg et muntlig signal for det.
Jeg ønsker ikke at hunden skal gå ved siden av meg fordi den vet at det kommer en korrigering dersom den går foran.
Jeg ønsker at den skal lære at det lønner seg å følge litt med på meg.
🐾 "Du må skille mellom trening og oppdragelse. I oppdragelsen korrigerer jeg. Trening er det unaturlige for hunden, og der bruker jeg godbiter."
Jeg synes dette er et interessant skille – fordi jeg ikke ser hvorfor oppdragelse skal måtte innebære ubehag, og heller ikke hvorfor man ikke kan "trene" hunden til "god oppdragelse".
Vårt syn på hvordan hunden skal oppføre seg er fra naturens side like unaturlig for hunden som ting vi trener den til i de ulike hundesportene.
- Det er naturlig for hunder å komme nær ansiktet vårt når de vil hilse på mennesker.
- Det er unaturlig for hunder å være alene hjemme en hel dag.
- Det er naturlig for hunder å gå fremover og snuse - da blir lina lett stram..
Hvis hunden hopper på gjester, kan jeg lære den hva jeg ønsker at den skal gjøre når noen kommer inn døren.
Hvis hunden trekker i båndet, kan jeg lære den hvordan jeg ønsker at turen skal foregå.
Hvis hunden stjeler mat fra kjøkkenbenken, kan jeg legge til rette for at den ikke får øvd på det og lære den alternative strategier.
For meg er både trening og det vi kaller oppdragelse, "læring".
Og jeg ønsker at denne læringen skal være fryktfri.
🐾 "Hundens atferd styres av i hvilken grad den ønsker å oppnå et gode eller unngå et ubehag. Det er derfor jeg korrigerer uønsket atferd og belønner ønsket atferd."
Her er jeg enig: Konsekvenser påvirker atferd.
Men jeg mener ikke at ubehag er nødvendig for å få fram den atferden vi ønsker. For hunden kan det også bli forvirrende at vi blander fysisk korreksjon og belønning.
Hundens atferd har en funksjon for hunden. Det er vi som har en idé om at noe er riktig og noe annet er galt.
Ved å tilrettelegge slik at hunden får færre muligheter til å gjøre feil, og samtidig forsterke den atferden vi ønsker mer av, kan vi få fram ønsket atferd gjennom positiv forsterkning.
Og "positiv forsterkning" betyr ikke nødvendigvis en godbit.
Det kan være lek.
Det kan være ros og kos.
Det kan være å få gå videre.
Det kan være tilgang til noe hunden ønsker seg.
Det kommer an på hunden og situasjonen.
Og - det er kun en forsterker dersom den faktisk gjør at vi ser mer av atferden vi ønsker.
Ubehag er ikke nødvendig for at hunden skal lære hva som lønner seg.
For meg handler god hundetrening ikke om hvor raskt jeg kan få hunden til å slutte med noe jeg ikke liker.
Det handler om hvordan jeg kan hjelpe hunden til å forstå hva jeg ønsker, mestre situasjonen og lykkes med å gjøre det jeg ønsker mer av. Samtidig som jeg må ta hensyn til hundens behov og naturlige atferd, og gi den medbestemmelse i eget liv.
Vi kan ha velfungerende hunder uten å gjøre det ubehagelig å være hund.
Positivt samspill
Hund i Fokus | hundifokus.no
