Attraqua

fiskearten vi ønsker å fange. Disse substansene har vi kommet frem til med kunnskap om hva som finnes i fiskenes byttedyr, men også med prøving og feiling med observasjon av fiskenes atferd i akvarier. Når det gjelder smak så viser fiskene en utpreget selektivitet. Forbausende er at det de ikke liker spyttes ut like raskt. For å finne frem til hva en fisk liker eller ikke liker har vi brukt å lage passende sylindriske geler av agar som vi farger farget rødt. Til gelen setter vi også ekstrakter eller blandinger som vi vet fisken liker. Fisken lærer at røde geler i akvariet er godt og går etter dem. Så begynner en møysommelig prosess med en rekke prøver hvor erstatter ekstraktet med en substans som vi vil vite mere om. Vi har også bestemt ved hvilke konsentrasjoner av substansen som er nødvendig for at fisken skal ta gelen. Dette arbeidet kan ta lang tid ettersom vi vil ha minst 50 prøver hvor fisken sier ”ja dette liker jeg”. Viktig er det også å finne frem til de substansene som tiltrekker fisk over lange avstander. Vanskeligheten her er at disse substansene finnes i ørsmå mengder og de er ikke kjent fra før. Man må opparbeide konsentrasjonen for å identifisere dem. Karakteristisk for alle de substansene som fiskene liker og tiltrekkes av, er at de er vannløslige. Dette medfører i de fleste tilfeller at de også er lite flyktige, dvs. de lukter lite for oss mennesker. Attraktanter og stimulanter
De ulike substansene vi bruker har forskjellige egenskaper. Noen substanser får fisken til å komme svømmende fra lang avstand. Andre substanser får fisken til å lete etter mat i området der agnet befinner seg. Noen substanser smaker godt så fisken ikke spytter agnet ut igjen. Når noen av substansene kombineres vil de kunne ha en effekt på fisken som er mange ganger kraftigere enn de ville hatt hver for seg. Ulike fiskearter har ulike preferanser når det gjelder disse substansene. Noen fiskearter liker mange av substansene vi har kommet frem til og noen liker bare noen få. Ved å kombinere og blande substansene kan vi komme frem til en blanding som vil være mye mer effektive på enkelte arter enn på andre. Og siden vi har identifisert virkestoffene kan vi også forsterke lokkeeffekten slik at våre agn vil ha lenger “rekkevidde” og bedre effekt enn et naturlig agn.