Psycho Sailing Team

Meet our amazing crew! ⛵️ Nine talented sailors, a perfect mix of girls and guys, all ready to conquer the seas together. 💪
Swipe to say hi to every single one of us!

PSYCHO I KIELERWOCHE DEL 2 SILBERNESBAND REGATTAEN

Det har vært så mye å oppleve, at det er umulig p oppsummere kort!! Vi kan ikke si nok om hvordan vi presterte under selve regattaen på Silbernesband, og hvordan teamet samarbeidet! Litt varmere vær og ingen bølger gjorde at på tross av å kun være 6 stk om bord, hvorav en var en flink vikar, så var alle ekstremt PÅ under hele regattaen!! Det var ekstrem varme, og alt fra medium vind, til ingen vind, sterk motstrøm, og storm.

Regattaen startet 19:15 fredag kveld, og makstiden var 21:00 lørdag. Vi startet aggressivt på startlinjen og dyttet opp konkurrenter som vi så ble stresset for å tjuvstarte. Vi gønna fortsatt på, så tjuvstart flagg, men heldigvis var det en annen båt lenger ned! Vi seilte på mot kryssmerket, og slo oss oppover mot Langeland i Danmark. Det tok overraskende kort tid å komme seg dit, og med grundig undersøkelser på forhånd, visste vi at vi kunne få sterk medstrøm lenger ut fra land oppover Langeland. Vi sløret oppover, og fulgte nøye med på når vi kunne heise spinnaker. Med lite vind, og strategisk plassering i sterk medstrøm, og så heising opp og ned med spinnaker, spiste vi fort mange båter. Innen vi nådde toppen av Langeland, klar for å runde første merke, var vi plutselig rett oppi de største og raskeste båtene! Vi kunne ikke tro hva vi så, med de andre båtene langt bak oss!

Innen vi nådde innseilingen til sundet innover til Svendborg, kom vi oppi klyngen av båtene som lå i toppen, og der sleit båter med liten til ingen vind og sterk motstrøm. Vi jobbet og jobbet, kom oss raskt til en ledende posisjon, men så døde vinden helt, og strømmen begynte å dra oss bakover. Vi kastet raskt anker, og andre båter fulgte raskt etter. På tross av kokt mannskap, fulgte vi godt med, og innså til slutt at vi kunne begynne å seile såvidt fremover. Ankeret gikk opp, og spinnakeren, og så begynte vi å seile oppover! De andre båtene fulgte etter. Det var mye strøm, og vi fulgte godt med på hvor de verste feltene var, samtidig som det var trangt og snirklete oppover Svendborg sundet. Vi hadde en foran klar for å jibbe konstant, og ledet plutselig hele feltet i flere timer oppover til Svendborg! Å være spinnakerbåt mot genakker båtene var plutselig en fordel, og samtidig som alle var på, fulgte med på strøm, vind, og dybder.

Når vi hadde passert Svendborg så ble vi tatt igjen av de raskeste båtene, men med deres høye ratinger mot vår visste vi at vi uansett lå godt an. Igjen slet vi med strøm og lite vind, og måtte bruke erfaringer for p vite hvilken side vi skulle holde oss på, samt å holde oss godt unna nyttetrafikk. Vi seilte forbi to større båter som seilte seg på grunn, og jobbet med å komme seg av. Begge båtene klarte heldigvis dette og fortsatte regattaen.

Skipperen fikk plutselig kraftig solstikk. Det var 36 varmegrader, ingen skygge, vi dyppet capser konstant i vannet og drakk mye. Det var så intenst at vi svettet fortsatt mer enn det vi klarte å drikke og spise av salt. Vi måtte raskt få den med solstikk ned i båten, liggende flatt, og hive alt av klær vi kunne dynke i vann rundt hode og nakken. Heldigvis hadde vi med noen målgangspils vi kunne legge i fryseren og bytte på å holde inntil hodet og nakken. Vi måtte følge godt med, hvis han begynte å spy visste vi at vi måtte tilkalle redningstjeneste og få legehjelp. Heldigvis gikk det bra, og etter noen timer kom han seg nok til å få lov til å gå ut igjen. Mens han var nede, satt resterende og måtte bytte på å trimme spinnaker, og sitte i skyggen av masta. Det var desperate overkokte folk som slet. Det ble helt vindstille også, og vi kom oss ikke mer enn 0,2 knop fremover en stund. På tross av hvor nede folk var for telling, så sluttet vi aldri å prestere, vi ga oss ikke, og spiste båter igjen.

Vi fikk beskjed om avkortning ved siste merke i Danmark før turen hadde gått over til Tyskland igjen. Vi var takknemlige, da vi som lå langt foran hadde slitt med makstiden. Så kom det noen pust med vind, vi hadde 2 m/s og badet oss i denne enorme vinden som ga oss luft. Så sjekket en værmeldingen og så at stormen skulle komme til oss snart. Vi planla, tok på sikkerhetsutstyr, og tok ned lettfokken. Vinden kom riktignok så fort at vi måtte to stk på seilet for å få det ned. Så startet totalkaoset fra stormen, og måtte gi fra oss vår potensielle 1. plass i vår første Silbernesband.

Uansett er vi ekstremt fornøyde med hvordan vi presterte, og det var utrolig hyggelig at konkurrenter i ettertid kom og bekreftet det vi følte. Det var ekstremt gøy å dra til et nytt sted, og krige mot toppen der. Vi syntes dette var ufattelig gøy, en kjempe god læring, og vi føler vi både kan klare det meste etter alt vi har gjennomgått, og samtidig vil vi ha en real god pause fra kraftige stormer.

Psycho kommer nok tilbake til Kiel, og har som mål å prestere like bra på Silbernesband, og få inn den gode prestasjonen i de andre regattaene der, og hjemme i Norge! Nå er Psycho blitt feriebåt, så hvis noen ser en Psycho med sprayhood som ligger dypt i vannet, så er det bare å komme bort for en ankerdram og prat!

PSYCHO PÅ KIELERWOCHE DEL 1: START OG THUNDERSTORM/ORKAN?

Psycho er nå ferdig med en tur til Kiel for å seile Kielerwoche! Gjengen har vært spente, både for å seile en regatta med nye konkurrenter, og for å seile i et område vi ikke kjenner til. På grunn av at halve mannskapet ikke kunne delta, fikk vi inn en vikar (Øystein Holmstvedt) og valgte å kun delta på Aalregattaen som har to regattaer til og fra eckernförde, og Silbernesband. For inshore baneseilasene heide vi på Sons of Hurricanes fra brygga, og dro ut på noen treningsseilaser. Regattaene vi har deltatt på har gitt oss alt av forhold, fra vindstille til full storm!

Aalregattaen gikk dårlig første dagen, vi var ikke på nok på startlinjen, også var forholdene dårlig for en båt som Psycho, med lite vind og litt rotete sjø. Neste dag sørget vi for å være på startlinjen når starten gikk, og brukte det vi hadde lært fra dagen før. Denne dagen rykket vi opp til 6. plass!

Spente på Silbernesband, som er en regatta på 125nm (ca en Skagen race), men med kun 6 stk om bord, og at den gikk fra Silkschee nær Kiel, opp langs Langeland i Danmark, og gjennom trange sund opp forbi Svendborg, ut gjennom øyene, og over til Silkschee igjen.

Vi kan trygt si at vi har både aldri prestert så bra før, og aldri opplevd så mye forskjellig og heftig vær! Spoilern er at vi endte opp i 2 thunderstorms, hvorav den første traff med en plutselig økning fra 2 m/s til 25m/s (ca). Vi var 0,5 nm fra mållinjen (avkortet rundt øyene etter Svendborg), klare til å være 4. båt i mål, og med farten vi hadde var det ca 15 min igjen! Ut ifra det vi kunne se, og senere utregninger, hadde vi mest sannsynlig vunnet vår klasse! Så traff torden stormen.

Vi visste noe kom, hadde på vester, sikkerhetsliner, og tok ned lettfokken idet det traff. Meldt vind var 15m/s så vi tenkte å reve. Det gikk ikke i det som kom, og det var så kraftig vind at vi klarte ikke å få ned storseilet helt, klarte ikke å styre oss opp i vinden med full gass på motoren, og ble dyttet mot en øy, mens det var full kaos for å ikke få bommen i hode, og få resten av storseilet ned og stroppe det fast.

Vi endte med å måtte bli med vinden tilbake fra der vi hadde seilt fra, og måtte ri ut stormen til det roet seg nok at vi kunne snu oppover igjen. Med lite vind rett etter stormen, et storseil som revnet i nedtaket, og litt rystet gjeng, valgte vi å bryte, da vi visste det kom til å ta mange timer med stormseil til mål, og at vi hadde mistet 1. plassen da vi var dratt langt tilbake til Svendborg.

Flere båter bak hadde sett det treffe oss og båten foran oss, og hadde heldigvis fått ned sine seil og gjemt seg bak en høyere øy. Totalt klarte da 7 båter å komme i mål i klassen vår, og det var de heldige få som hadde reddet seg inn fort nok. Det er kjipt å måtte gi opp når man var så nærme mål og kunne fått så heftig resultat. Vi så også på værmeldingen at det skulle komme 3 stormer til, så vi kjørte motor fra Danmark i retning Schilksee, og endte med å taue en konkurrent med for lite drivstoff. Etter noen timer måtte vi kaste slepet, for nå kom neste storm!

Storm nr 2 var vi litt mer forberedt på, alle hadde på seg seiltøy, redningsvester, sikkerhetsliner, og satt på gulvet i cockpiten klar for det som kom. Vi hadde lært leksen om at meldt vind høyst sannsynlig var alt for lavt, så vi stålsatte oss for det verste.

En satt på motor spaken, en roret, en på kart i luka for å ha fungerende kart, og 3 stk som hadde tivoli på cockpit gulvet. En konkurrent målte 65! Knop vind i denne stormen, og vi kan bekrefte at det var mye heftigere enn den første.

Vi broachet konstant uten seil, og måtte jobbe hardt med gassen opp og ned for å ikke ødelegge motoren og samtidig beholde kontrollen. Det blinket konstant, og vi fant ut senere at det hadde vært 40 000 (!!) lynnedslag i Nord-Tyskland ved Kiel. Vi kom oss gjennom den runden og, og var nå nær havna vår. Vi hadde en snever luke før neste storm skulle treffe, og vi var litt bekymret for vårt gigant fjell med bagasje som sto på brygga og ventet på oss. Heldigvis kom vi oss inn i mørket, og rakk å legge til og sikre tingene våre ekstra godt. Endelig var vi trygt i havn.

2 til stormer traff på natta og holdt flere av oss våkne. Man kan trygt si at vi var trøtte søndag morgen etter å ha sist sovet ordentlig torsdag natt. Vi har litt granatsjokk fra alt vi har opplevd, men er ekstremt fornøyde med at mannskapet jobbet så innmari bra sammen gjennom alt, og vi kom ut på andre siden uten skader på mennesker eller båt, utenom noen revner på storseilet som North Sails fikk sydd på 2 timer i havna.

Utrolig innssts fra hele det fantastiske mannskapet som deltok! 😄 Ragna Oline Nordland Lindhagen , Julie Sæthern Arvesen , Kristian Østlie , Sindre Bakke , øystein Holmstvedt og Marius Bakke

Les gjerne hele saken om satsningen i Kiel i SEILmagasinet ! 🤩 Link i kommentarfeltet