Robust Coaching

Camilla ville høre mer om hvem jeg er, hva jeg driver med, hva jeg har drevet med, hvordan jeg coacher og hva jeg tror andre tenker om hvordan jeg coacher. Da ble det 40 min med mange gode spørsmål, en del monolog og noen litt for lange svar (men skal man leve opp navnet "lydboka fra Sarpsborg" som noen gode venner har etablert så måtte det nesten bli slik)😅

Lytt gjerne hvis du vil høre mer om min historie, tanker rundt Robust Coaching og hvorfor jeg gjør det jeg gjør (og hvorfor jeg stortrives med det).

Del gjerne med andre du tenker kunne hatt interesse av en coach og kommenter gjerne om du har noen spørsmål☺️

https://youtu.be/Lc9mC8Z7UHY?si=-hb4Wev2NOCTnupC

Lars har dratt i gang et meget spennende prosjekt og det første av sitt slag. Ikke bare er det en unik mulighet til å få innsikt i din egen fysiologi, men du vil også kunne lære mer om trening, ernæring og pacing, samt finne din menneskelige kapasitet. I tillegg vil en deltakelse gi et meget viktig bidrag til Aktiv mot krefts arbeid for fysisk aktivitet som medisin.

Anbefaler deg å søke og utnytte denne unike muligheten! Om du ikke vil gjennomføre hele distansen, få med deg en større bedrift, del distansen og totalsummen og lag en skikkelig team-event!

https://www.nih.no/om/aktuelt/hva-skjer/2026/ironman/indoor-triathlon-oslo.html

Then we break them down again 😁 (Heia han som vant i fjor 😆)

Back to Back | Defending the Norseman Title Winning Norseman last year was a dream 🏆Defending the title is som...

ROBUSTMAN

Ingen vinnere. Ingen tapere. Ingen pallplass.

Robustman er ikke et løp i vanlig forstand. Det finnes ingen resultatliste å slåss om, ingen pallplass å vinne, ingen som roper navnet ditt fra sidelinjen når du kommer forbi. Det er ikke for alle, og det er egentlig hele poenget.

Det handler ikke om ruten

3,9 km svøm i en kald fjord. 181 km gravelsykling. 42,6 km teknisk fjellterreng. På papiret er det tallene som beskriver Robustman, men ruten er ikke hovedutfordringen.

Det er alt rundt den.

Været som snur uten varsel. Kroppen som sier stopp lenge før hodet er klart for det (eller omvendt). Følelsene som dukker opp når du har vært tilnærmet alene i fjellet i mange timer. Og motbakkene, bokstavelig talt, som alltid kommer.

Å være robust er aldri endelig. Du blir ikke robust én gang for alle og tar det med deg resten av livet. Du bygger strategiene som lar deg møte det som kommer, hver eneste gang. Robustman er den tanken satt ut i terrenget. Den tester ikke først og fremst hvor rask du er. Den tester om du har strategiene klare når det uforutsette dukker opp, enten det er vær, kropp, hode eller terreng.

Hvem dette er for

Du trenger ikke være elite, men du må være i god fysisk form, og du må være vant til å holde på i mange timer sammenhengende. Dette er ikke noe du improviserer deg gjennom. Du må også være godt forberedt på svært skiftende forhold da sol, regn, vind og kulde kan avløse hverandre i løpet av samme dag når du er på høyfjellet.

Utstyr

Du trenger ikke tempo-sykkel eller annet dyrt spesialutstyr. Det viktigste er en våtdrakt, grussykkel, en god løpesekk og gode løpesko, samt alt du selv vurderer som nødvendig for å klare deg i fjellet (ref. fjellvettregler).

Reglene

Du kan ikke starte før klokken 04:00, og hele ruten må gjennomføres innenfor samme døgn. Klarer du det, hele ruten i ett, får du en rå T-skjorte (som du også skal ha lov til å bruke).

Alene fra start til mål

Husk: det er ingen som vil heie. Ingen som pacer deg. Ingen støtte fra noen arrangør, fordi det ikke finnes noen arrangør i den forstand. Du ordner support selv, og du må ha med det du trenger for å klare deg i fjellet så og si alene (tilsvarende Everesting).

Testløp i august

Vi kjører et testløp nå i august, og det er rom for å bli med om du ønsker det, men alt skjer på eget ansvar.

Nesten 100 sorte trøyer. 10 år som support. 10 topp 5-plasseringer. 3 seiere. 2 ganger i løypen selv.

Hvert eneste tall gjenspeiler utøvernes innsats, disiplin og robusthet. Iveren min ligger i det fysiske, mentale og strategiske arbeidet som gjør at våre utøvere kan stille på startstreken som en Bedre. Forberedt. Utøver.

Å være robust er aldri endelig, og resultatene bygges over tid. Tallene over er derfor et bevis på verdien av kontinuitet, individuell tilpasning og en metodikk som bygger fysisk og mental robusthet, steg for steg.

I 2027 er vi klare for flere sorte trøyer. Er du?

Et fett eller lite fett?

Hvem tjener på diskusjonene rundt hvor mye og hva for type fett man skal spise (eller andre tilsvarende diskusjoner)?

Jeg blir stadig eksponert for to polariserte grupper rundt anbefalingene av fett. Nivået av saklighet og faglig integritet varierer, men allikevel så er det historier som fester seg hos folk. De som faktisk bryr seg om sin egen helse er nok også de som mottar mer av denne informasjonen (gjennom kreative algoritmer). For andre er dette støy.

Dette skal uansett bunne ut i en eller annen adferd: Skal jeg kjøpe den melken eller den andre? Skal jeg kjøpe den osten eller den andre? Skal jeg droppe salami eller har det ikke noe å si?

For mange tas valget uten å ha noen klar forståelse for forskningen og det er også svært få som virkelig har en oversikt over det generelle kunnskapsgrunnlaget, med deres styrker og svakheter. Da etablerer man egne historier for hva som ligger til grunn for egne valg, samt hvem man velger å lytte til. Dette baseres på egne fortolkninger, egen kunnskap, hvem som speiler ens egen personlighet best, personlighetstrekk og liknende. Valgene man gjør blir derfor nødvendigvis ikke «feil», men heller i tråd med egen overbevisning om hvorfor det skal være «riktig». For de mest ekstreme vil man deretter bruke denne overbevisningen til å overbevise andre om hvorfor man har «rett». En praksis som er det motsatte av den vitenskapelige metoden.

Det er derimot «ingen» som vil lide av å ta «feil» eller «riktig» valg, annet en selv. Konsekvensen får man kanskje erfare etter noen få tiår, men andre opplever ingen konsekvens. Av alle valg man tar så blir det samtidig vanskelig å si hva som hadde størst effekt på helsen. Det som derimot er sikkert er at det man gjorde for mye eller for lite av bidro til en eller annen effekt over tid. I en verden hvor tilgang på mat endrer seg, måltidsmønster tilpasses endringer i livssituasjon, måltidene endres basert på hva for informasjon man har blitt eksponert for og hva som fungerer best i praksis, aktivitetsnivået endres, kroppen endres, eksponeringen for stressorer varier osv., så vil det være umulig å bruke seg selv som kontroll, da kontrollen ikke eksisterer. En enkelt person klarer heller ikke å ha en total oversikt over mengden av studier som finnes og hvordan de ulike studiene har blitt gjennomført. Vi har heller ikke oversikt over antallet studier som ikke har blitt publisert, hvilke insentiv enkelte har for å spre et bestemt budskap, gjennomføre en spesifikk studie eller overbevise andre om hvorfor de har «rett».

Derfor lurer jeg på hvem som egentlig er tjent med denne diskusjonen og utfordrer de ulike gruppene til å gjennomføre en tilsvarende diskusjonsrunde som ble gjort i «The American Journal of Clinical Nutrition»:

1. Først; la hver forskergruppe argumentere for sin sak, med sine referanser og erfaringer
2. Deretter; la hver forskergruppe saklig debattere de aktuelle forskningsinnleggene
3. Videre; lage en konsensus-oppsummering der man trekker frem intellektuelle forskjeller og enigheter
4. Til slutt; tydeliggjøre hvor kontroversene eksisterer og forslå studier som kan bidra til en bedre forståelse

AI generert bilde

Hva du får gjort i løpet av din dag er ikke et resultat av ditt potensial eller dine intensjoner.

I Robust Coaching har vi et uttrykk som lyder: «Tenke det, ville det, gjøre det». Tenke det og ville det er starten på utvikling, men å gjøre det er det som faktisk gir resultat.

Et konkret eksempel: Hvis du ønsker en gressflekk på standard med en profesjonell golfbane så hjelper det ikke om du har råd til å kjøpe de mest eksklusive frøene (les: størst potensial) og la dem forbli i garasjen i påvente av å bli sådd (les: intensjon). Det krever handling. Å tenke på hvor fin gressflekken kunne ha blitt eller hvor motivert du er for å komme i gang med å så, er langt unna det å faktisk starte prosessen med å opparbeide et godt jordsmonn, gjødsle, rake, lufte osv. Og den prosessen må gjøres regelmessig uavhengig av motivasjon. Det er slik potensial blir frigjort og intensjonen får en verdi.

I en nylig eksamensoppgave i prestasjonspsykologi skrev jeg om utviklingen av ekspertise og startet med tittelen: «By doing the hard work, you have already decided». Og med det mener jeg at det er hva man gjør som viser hvilke intensjoner man har og hvilket potensial man får, ikke hva man sier man skal gjøre, tenker man skal gjøre eller vil gjøre. Og det er spesielt gjeldende når man møter motgang, noe vi alle vil gjøre på ulike tidspunkt i livet. Det er da man kan høste av de valgene man har gjort og de erfaringene man har skapt over tid; altså ens ærlige intensjoner og refleksjoner, eller ens integritet.

Så hvis du tenker du skal gjøre noe og har en ærlig intensjon om å starte noe, da venter det viktigste: handlingen. Og over tid så vil du kunne se om du kan høste av disse handlingene. Uansett, så var det handling som førte til det ene eller andre resultatet.

Som prestasjonsveiledere starter vi gjerne med motivasjonen som ligger til grunn, og refleksjonene man har gjort seg rundt ulike mål. Deretter følger vi opp med hva slags handling som kreves. Dette er en kontinuerlig prosess der vi jobber med alle aspekter av prestasjon for å sikre en bærekraftig utvikling.

Jeg startet et 7 år langt studieløp på NIH i starten av 2009, etter å ha tatt personlig trenerutdanningen der. I 2012 startet jeg å undervise på den samme utdanningen, og siden da har det blitt flere tusen timer med undervisning og mange hundre studenter innom. Omorganisering har gjort at strukturen på studiene har endret seg, og derfor hadde jeg dessverre min siste undervisningsdag i helgen.

På fredagen ble også 5X-uken i Danske Bank avsluttet, en uke Camilla Brox og jeg hadde gleden av å være med å utvikle. Tilbakemeldingene fra de ansatte tilsier at det ble en meget god uke, og jeg er ikke i tvil om at andre prestasjonsmiljøer vil ha positiv effekt av et lignende opplegg. Som Ronny i Danske Bank skriver i sitt innlegg: "Fysisk og psykisk robusthet er en forutsetning for toppprestasjon over tid. Små grep i hverdagen kan flytte både kapasitet og resultater mer enn man tror." Det var også hele kongstanken for denne uken (https://lnkd.in/eQH3CcQV).

Det sies at når noen dører lukkes, åpnes andre, og det har det absolutt gjort. Jeg stortrives i rollen som formidler og prestasjonsveileder, og om flere kunne tenke seg å høre om 5X-uken eller ønsker en erfaren foreleser med kompetanse innen fysisk prestasjonsevne, prestasjonspsykologi eller prestasjonsernæring, så ta gjerne kontakt.

Refleksjoner fra året 2025

De mest robuste utøverne vi kjenner har én ting til felles: De angrer ikke på hvordan de bruker tiden sin.

Etter 15 år og over 600 individuelle samarbeid har vi sett hva som skiller seg ut hos de som søker robusthet. Det handler sjelden om talent. Det handler om de hundrevis av små valgene som tas hver dag, langt fra publikum og applaus.

Nok et nytt år er nå i anmarsj og det er derfor en god anledning til å stoppe opp, reflektere og lære. Her er det vi tar med oss.

Det vi verdsetter mest

Det er ikke bare prestasjonene som berører oss. Det er samtalene som utvikler seg over år. Dialogen som bygger tillit. Historiene som utfolder seg når noen inviterer oss inn i sin reise, mot ekstreme konkurranser, krevende seleksjoner, brutale ekspedisjoner, eller jakten på å bli en bedre versjon av seg selv i en travel hverdag.

Det vi verdsetter mest er ikke nødvendigvis de store øyeblikkene, men alt som skjer før. Det «skjulte» arbeidet. Der forberedelsene gjøres. Der robustheten bygges. Der forskjellen mellom flaks og varig utvikling skapes.

Mønstrene vi ser

Utøverne vi jobber med etablerer rutiner som gir rom for utvikling. De har mindre tid til endeløs scrolling, TV-binging eller «skulle ha gjort»-tanker. De ønsker å akkumulere «oppmerksomme» timer som gir dem og de rundt seg verdi. De kaller det ikke ofring. De kaller det et bevisst valg.

Når kroppen protesterer, omformulerer de ikke «jeg er slæten» til en unnskyldning, men til en konstruktiv prosess: «Jeg har jobbet hardt over tid. Hvordan kan restitusjonen bli bedre?» De vet at kapasitet bygges gradvis, ikke gjennom korte heroiske innsatser. Gjennom kontinuerlig innsats bygges grunnmuren som gir bedre evne til å restituere, høyere toleranse for belastning og et sterkere fundament for nye utfordringer.

De behandler ikke symptomer eller jakter små mål som bekrefter kompetanse og gir kortsiktig tilfredsstillelse. De forsterker ikke sin kognitive dissonans ved å søke informasjon som bare bekrefter det de allerede vet. De lærer av det de har gjort og justerer kursen da det er jakten på det ukomfortable som gjør dem komfortable.

Det gir en enorm effekt over tid. En effekt vi beundrer.

Tre ting du kan ta med deg i hverdagen:

1. Erstatt negative tanker med konstruktive. Legg til «og» etter den negative formuleringen, etterfulgt av noe positivt. Eksempel: «I dag kostet treningsøkten ekstra, og det bygger mental kapasitet.»

2. Gjør følelser til prosesser. Eksempel: «I dag er jeg trøtt, så fremover skal jeg være nøyere med søvnen.»

3. Reflekter over erfaringer. Evaluer om prosessene du har satt i gang gir ønsket effekt.

Innspurt og nye muligheter

2026 er innspurten på de to siste masterne for min del, etter en lang periode med utdanning. Selv om det går sakte, håper jeg å komme i mål. Det er en spennende periode med mulighet til å fortsette utforske og videreutvikle forståelsen av hva som skal til for å prestere bærekraftig over tid. For robusthet er aldri endelig.

Takk for tilliten

Til våre utøvere, venner og følgere: Takk for at dere har gitt oss muligheten til å være en del av deres reiser, og for at dere bruker deres verdifulle tid på forberedelser som betyr noe.

Vi ser frem til 2026 med ny læring, vekst og inspirasjon.