Norges Styrkeløftforbund

Puljeoppsett og innveiingslister for NM Styrkeløft utstyrsfritt 2026 er klare!

Puljeoppsett og innveiingslisterhttps://styrkeloft.no/wp-content/uploads/2026/08/nm2026doc-4.pdf

Mesterskapside:
https://styrkeloft.no/nm-styrkeloft-uf/

NM STYRKELØFT UF Vis innlegget for mer.

Juniorlandslaget for andre halvår 2026 er tatt ut. Laget teller 31 utøvere fra 18 klubber, 15 kvinner og 16 menn, fordelt på 33 plasser i styrkeløft utstyrsfritt, styrkeløft med utstyr og benkpress med utstyr. Sande KK har flest utøvere på laget med fem, foran IL Kraftsport med fire. Vi gratulerer alle som er tatt ut, og ønsker dem lykke til med sesongen.

Les hele laguttaket her:

Juniorlandslaget 2. halvår 2026 Norges Styrkeløftforbund har tatt ut juniorlandslaget for andre halvår 2026. Laget teller 31 utøvere fra 18 klubber, 15 kvinner og 16 menn, fordelt på 33 plasser i grenene styrkeløft utstyrsfritt, …

Seniorlandslaget for andre halvår 2026 er klart. 39 utøvere fra 23 klubber er tatt ut, 20 kvinner og 19 menn, fordelt på 47 plasser i styrkeløft og benkpress.

Åtte av dem har plass i to grener. KK-67 har flest på laget med fem utøvere, mens Askim SK og Odin SK har fire hver.

Se hele laguttaket her:

Landslaget 2. halvdel 2026 Seniorlandslaget for andre halvår 2026 er klart. 39 utøvere fra 23 klubber er tatt ut, 20 kvinner og 19 menn, fordelt på 47 plasser i styrkeløft og benkpress.

Når er du egentlig sterkest som styrkeløfter?

I hovedutvalget vårt er medianalderen 27 år. Men krever vi minst fem aktive sesonger, flytter den seg til 32 – og med ti sesonger til 36. Tallet 27 sier derfor mer om hvem som er med i utvalget enn om når du personlig har nådd toppen.

Det mest interessante funnet handler kanskje ikke om alder i det hele tatt: Karrierebeste kommer vanligvis rundt tre år og sju konkurranser etter debuten. For dem som når internasjonalt nivå, er veien ofte enda lengre.

Les den nye og siste saken i «Mellom løftene»:

Mellom løftene · Sak 16: Når er du sterkest? Det finnes ikke én bestemt alder der en styrkeløfter er sterkest. I hovedutvalget er medianen 27 år, men den flytter seg når vi krever lengre konkurranseforløp. Det mer nyttige funnet er at karrierebeste vanligvis kommer omtrent tre år og sju konkurranser etter debuten.

Noen vinner gull i løpet av en kort karriere. Andre bruker mange år på å bygge seg opp til en faktisk gullklokke.

Men hva teller egentlig – NM-gull, internasjonale mesterskap eller hvor lenge du holder deg på toppen?

I den nyeste saken i Mellom løftene ser vi nærmere på gullklokka, poengsystemet og løfterne som har samlet mest over tid.

Les saken her:
https://www.styrkeloft.no/mellom-loftene/mellom_loftene_15_gullklokka.html

Les de andre sakene her: www.styrkeloft.no/mellom-loftene

Mellom løftene · Sak 15: Klokka som teller annerledes Siden 1979 har NSF delt ut gullklokka til 99 løftere. Bak utmerkelsen ligger et poengregnskap som belønner NM-gull og internasjonal representasjon over tid. Men poengsaldoen, dagens krav og listen over mottakere er tre forskjellige ting.

EM i benkpress går av stabelen i Druskininkai i Litauen fra søndag, og Norge stiller med 25 utøvere.

Per Hole og Ralf Male har det klart beste utgangspunktet i menns -120 kg med utstyr, og kan kjempe om både gull og sølv i klassen. Kim Beck-Gundersen ligger også i toppen av -93 kg utstyr. Blant utøverne er også de regjerende verdensmesterne Sarah Rosåsen og Mateo Freihow.

Se hele laguttaket og når de norske utøverne løfter:

styrkeloft.no

Hvem er tidenes største NM-vinnere?

Siden 1974 er det registrert 5 627 NM-gull i norsk styrkeløft. Nesten halvparten av mestrene har vunnet én gang, mens en liten gruppe har samlet flere titalls gull.

Men hvem har vunnet flest? Hvilke navn topper lista når vi bare teller åpen klasse? Hvem har stått på NM-pallen hele 67 ganger? Og hvilke grenspesialister preger historien i styrkeløft og benkpress?

I den ellevte saken i «Mellom løftene» ser vi nærmere på mestrene, medaljegrossistene og forskjellen mellom langvarig dominans og en lang karriere på pallen.

Les «Mestrene på pallen» her:

Mellom løftene · Sak 11: Mestrene på pallen Siden 1974 har databasen registrert 5 627 NM-gull. De er fordelt på 1 736 forskjellige løftere. Nesten halvparten står med ett gull; en liten gruppe har vunnet flere titalls.

I 1978 deltok tre kvinner i det første NM-et for kvinner i styrkeløft. I 2024 kommer fire av ti registrerte stevnedeltakelser fra kvinner.

Hva skjedde på veien dit? Og hvilke kvinner har satt sitt preg på norsk styrkeløft både nasjonalt og internasjonalt?

I den nye saken i serien «Mellom løftene» ser vi nærmere på hva resultatdatabasen forteller om utviklingen.

Les «Da kvinnene endret norsk styrkeløft» :

Mellom løftene — Styrkeløft i tall En artikkelserie om hva 50 år og 61 983 konkurranseresultater kan fortelle om norsk styrkeløft — én sak om gangen, rett fra tallene.

Hvor mye er egentlig utstyret i styrkeløft og benkpress verdt?

Hvor mange kilo gir en benkpresskjorte, og hvem får mest ut av den? Hvorfor er forskjellen mellom utstyr og utstyrsfritt stor i knebøy og benkpress, men langt mindre i markløft? Og hvilken betydning har kjønn, vektklasse, teknikk og spesialisering?

I de to nyeste sakene i «Mellom løftene» bruker vi den norske resultatdatabasen til å undersøke hva som faktisk skjer når benkpresskjorten og draktene tas på. Tallene gir flere overraskende svar – og viser hvorfor utstyrsløfting handler om langt mer enn bare hjelp fra stoff.

Les artikkelserien her

Mellom løftene — Styrkeløft i tall En artikkelserie om hva 50 år og 61 983 konkurranseresultater kan fortelle om norsk styrkeløft — én sak om gangen, rett fra tallene.

Det tar dobbelt så lang tid å miste styrke i styrkeløft som det tar å bygge den opp.

Vi har gått gjennom over 60 000 resultater fra forbundets database for å se hva som faktisk skjer med løftere over tid — og fant et mønster vi ikke hadde ventet: nedgangen etter toppen kommer mye tregere enn oppgangen dit.

Like påfallende: alderen du debuterer i, ser ut til å bety svært lite for om du forbedrer deg. Og andelen som faktisk blir bedre over tid er høyere enn de fleste tror.

Et forbehold før du leser videre: dette er mønstre for dem som faktisk holdt ut over tid — ikke de som ga opp tidlig. Individuelle forskjeller er store, og tallene sier ingenting om hvor god du personlig kan bli. De viser hva som er typisk i gruppen, ikke en spådom.

Les hele saken her:

Mellom løftene · Sak 5: Veien opp og veien ned Nesten alle norske løftere er bedre enn da de startet. Og nedgangen — når den kommer — er mye langsommere enn oppgangen.