Vinkenes Sag og Traktor

Fikk tak i noen askestokker for et par år siden, men har ikke fått skjært dem før nå. Var rimelig sikker på at de klarte seg bra der de lå med barken på.
Ask er et treslag jeg ser lite til, og som jeg lurer på hva skal brukes til. Ble til at jeg har skåret 2 x 8" plank og halvannen fire av baken. Tenker at dukker det opp et prosjekt eller en snekker som vil ha ask, kan 2" lett splittes til mindre dimensjoner.
Helt grei å skjære, få, om noen, overraskelser i form av spiker, tennar, gankvist eller kvisthull.
Har tenkt ei stund på ei bordplate til en arbeidsbenk, og om jeg skal ta arbeidet med å strimle opp bjørka jeg har liggende eller om ask kan bli ei bra plate til en arbeidsbenk.
Mitt faderlige opphav fant en p***e i fjæra som han fant ut var bøk. Den ble tatt heim, splitta i 1 x 4" og er nå høvelbenk på snekkerverkstedet på heimgården.
Noen som har synspunkter på ask kontra bjørk til arbeids-/høvelbenk?

Litt enkel husflid på saga ble til skjærefjøler/frokostbrikker og serveringsbrett.
Ubehandla helved bjørk med naturlig avsmalning og kanting
Tilsvarende fjøler har blitt testa i oppvaskmaskin i tyve år uten at hverken maskin eller fjøler har tatt skade av den langvarige testperioden.
Selges for kr 150,- til kr 350,- avhengig av størrelse.
Andre størrelser, eventuelt med skarpe kanter på bestilling
Selges fra saga på Ringvål
Kan sendes for kr 70,- i porto

Har du en av disse 7 plantene? Da kan hagen din bli en brannfelle Hva du planter, og hvor du planter det, kan avgjøre hvor fort en brann sprer seg. Tujahekk er på verstingliste.

Osp på saga i dag. Av den grøvre sortsen. Er da det er greit å ha en løfteinnretning som kan hjelpe til med å legge til stokker som sagbladet sliter med å komme gjennom. Motorsaga måtte til for å hjelpe til et par ganger.
Og så var det dette med hagetømmer.
Stokkene så fine ut, men ene hadde både spiker og kopperledning i seg. Spiker på tvers og ledninger i kryss. (Eller var det omvendt?)
Gummikabel med kobberledninger inni går vanligvis greit. Stellittennene hefter seg ikke så mye med sånt. Verre med spiker på kryss og tvers. Da blir stellitten litt mer raggete etterpå. Men så er ospa fin og skjære, så man merker det liksom ikke med en gang. Men når materialen skulle sorteres ble det et par spørrende himmelblå. Ospa er da ikke så mørkebrun i greinkløftene? Ved nærmere ettersyn var det 5 – 6 mm tykt stål som sto for misfargingen.
Fram med slipeapparatet for å gå over tennene såpass at bladet ble skjærende med, iallfall.
På stellittenner brukes det helst ei rosa slipeskive. Men den blir misfarga etter en tids bruk. Legger seg et svart belegg på skiva. Belegget gjør at skiva ikke tar, og bladet er like ukvasst etter sliping som før.
Leverer bladene til sliping/strekking på Tromas her i Trondheim, nå Ahlsell Sandmoen. Tidligere hadde Tromas eget slipeverksted. Når det ble avvikla fikk jeg stukket i neven noen små svarte steiner. Med beskjed om å rette av slipeskiva (den rosa) med en slik. De steinene ble lagt til side, men så her tidligere på sommeren etter en noe mislykket slipeøvelse fant jeg dem fram. Spente en fast i ei lita sveisetang og holdt den ned mot slipeskiva. Det svarte belegget forsvant, og jeg var spent på hvordan neste sliping ville arte seg.
Ble noe helt annet, ja. Bladet ble kvasst etter at det hadde brynt seg på alskens stål, spiker og gummikabel. Kjente tydelig på tennene at de hadde hatt opptil flere ublide møter med unødvendige uhumskheter. Bruker å slipe litt forsiktig, så jeg fikk nok ikke bort alt, men det ble bedre skur etterpå

Kan ikke gjentas for ofte,
Moderne sager har dette verneutstyret som standard, men det er fremdeles den som arbeider på og med saga som har ansvaret for egen sikkerhet

Den livsfarlige sirkelsaga 1955 - HMS og vern. The life-threatening circular saw. Det skjer 700 ulykker ved sirkelsagene hvert år. Den gjennomsnittli...

Et sånt én-kvinnes foretak som mitt har sine likvide utfordringer. Feriepenger for eksempel, er ikke noe kvinn har sett for mye til. Derfor var det greit at det kom en kar og skulle ha skjært et par lass vindfellt tømmer fra sist vinter. Stokka som e både grop og grann … Var et par stokker som måtte ha hjelp av løfteredskapen på saga for å komme seg på plass. Kallen fikk med seg et par hengerlass med plank og bord heim, og blir nok glad for at det ble mye 38x44 mm strø. Selv om han var litt spørrende til mengden i førstninga. Alternativet var om han ville ta all den baken strøet ble skjært av til ved.
George Masseyson (MF 575) som kom til gards for en liten måned siden fikk prøvd seg i «Real Life» som drivkraft. Var litt skjematisk til om han vil klare jobben, han har jo ikke mer makt å legge bak krava enn Eyvind Deere (JD 5075) som er oppgitt til ha sånn ca 60 Hk på kraftuttakstappen. George er oppgitt til det samme. Men der Eyvind sto bom fast mot krokete tømmer fullt av tennar, klarte George å lure seg gjennom stokken. Vil tro at årsaken ligger i regulatoren, at CAV-pumpa som står i Perkinsen (modellbetgnelse 4.236, for de som lurer) er hakket kjappere til å regulere når det blir påstand. Mulig at det ligger i at Eyvind Deere har tre turboladede sylindre, mens George Masseyson har fire, som ikke er belemret med turbolading.
Det forskes fremdeles på emnet motorkraft versus turtall. Neste prosjekt er å bytte ei reimskive, slik at George kan få gå med 1900 o/m mens han i dag tusler på 1500, samtidig som bladet har 1000 o/min.
Er kanskje her jeg har gjort en feil. Eyvind (Deere), har to hastigheter på kraftuttaket. 540 og 540E. Nå er jeg jo alminnelig kjip på drivstoffutgiftene, så han fikk klare seg med 540E, noe som ga i underkant av 1500 o/m på motoren og 500 ut på kraftoverføringsakslingen. Prøvde nå, like før George overtok, å kjøre kraftuttaket på 540-varianten. Turtall opp mot 2200 og drivstoffutgift deretter. Mente å merke en forskjell på saga, men skar såpass lite at det er vanskelig å si om det var noen forskjell, bortsett fra dieselforbruk.
En helt annen årsak til at skuren gikk såpass bra (16 arbeidstimer på 9M3, inklusive kjøring av to lass tømmer ca 1 Km hver vei), kan jo være at sagførersken har fått mer flyt i arbeidet, at alle de små detaljene som ligger bak før man kan starte opp saga, er kommet mer på plass. Kravstor som hun er, er det fremdeles ting å pukke på og som kan forbedres. Men med hjelp av en dyktig «Bakgutt» (kunden), gikk det hele veldig så bra. Inklusive at feriepengene er sikret for i år.
https://open.spotify.com/track/2kKkQhEBFg5qUOPci8SZHD?si=2ce091e1b1b74dfc

Får skryte litt. I all beskjedenhet 😇

ANNONSØRINNHOLD Trefelling og utemiljø: Fjerner problemtrær og bygger opp folk Vinkenes Sag og Traktor rykker ut når store trær og gjenstridige stubber tar overhånd i hagen. Samtidig skaper bedriften en trygg og inkluderende arbeidsplass for folk som trenger en ny sjanse.

Liten oppdatering om hva som skjer på saga.
Ting Tar Tid, de tre T-ene som stadig beviser sin berettigelse. Eller, det å bygge et sagbruk, og samtidig drive et firma som skal gå rundt sånn ca økonomisk gir stadig næring til dette med at Ting Tar Tid.
Vanligvis er jeg alene med det som skal gjøres på saga, andre ting firmaet driver med kaster såpass av seg at det er råd å leie inn arbeidshjelp. Brøytinga for eksempel. Kanskje ikke den mest lukrative geskjeften her i verden. Er tross alt bare snø fem måneder i året. Men firmaet, vi, har da brøytekontrakter nok til det er mulig å ha to traktorer i drift med brøyting. Dermed har også firmaet en stor nok maskinpark til å ta transportoppdrag og ikke minst kunne ha kapasitet til å få frakta de mengdene med ved, tømmer og flis som trefellingsbiten av drifta skaper. Flaskehalsen er å ta unna alt det andre som skal gjøres. Og når man (kvinn) fremdeles ikke har fått innvilget søknaden/bønna til Vår Herre om 48 timer i døgnet, er det ikke alltid like enkelt å være dronninga på haugen. Det vil si Konserndirektør for et AS, med tilhørende datterselskap. Som ene og alene skal sikre at fut og andre kreditorer ikke stikker av med den skarve fortjeneste som direktørens arbeid måtte klare å skrape sammen.
Som nå. Det har lenge vært et irritasjonsmoment at det ikke er strøm fram til sagtomta. Agregatdrift er dermed løsninga på behovet for 220V trefaset vekselstrøm. Omkvedet har vært at man kjøper mye drivstoff for 100.000 kroner, som er det kraftlaget vil ha for skarve 100 meter kabel av passende størrelse for å elektrifisere sagbruksdrifta.
Løsninga har dermed vært at en av traktorene har fått det ærefulle vervet å drive saga. Tanken har hele tiden vært at 75 amerikanske hjorter måtte være god knall. Men det har lenge vært noe som skurret. Ble stokkene for store, ville liksom ikke hjortene springe fort nok. Årsaken kom for en dag denne uka. Traktoren, en John Deere 5075, har to alternativer på kraftuttaket. 540 og 540E. Siden sjøla på bruket er av den økonomiske sortsen, har Eyvind Deere som traktoren heter, gått og rusla på 1500 omdreininger. Noe som gir ca 1000 omdreininger på sagspindelen.
Men så har det seg slik, at sjølsamme økonomiansvarlige dronning på haugen, var og fikk i en sterkt stålmarkstukket Fergu Masseyson 575 fra nittenhundreognoenogåtti. George Ferguson som han ble døpt når han kom til gårds, har de siste årene dratt ei gjødselpumpe i ytre Namdalen ett sted. Det, i tillegg til sjødrefs og salt i maten har gjort at stålmarken har hatt gode tider. Så doningen ser ikke ut, er knapt så man tørr å kjøre traktoren inne på tomta for ikke å skjemme seg totalt ut. Men det lokale Eikmaskinverkstedet gikk over motor og drivverk og mener at det er mye traktor igjen. Stempler/sylindre er t***e, kraftuttaket gir 61 Hk på dynamometeret, som 575’n ifølge boka skal gi, så da er det bare å få bytta grønn traktor med rustrød. På papiret er de like sterke. Så da så.
Men oppi dette kavet begynte den enkle hjernecella til konserndirektøren å turne på lina si. Gikk nesten helt rundt seg selv, opp til flere ganger med helskru sideveis. Hjernecella kom i sin enfoldighet fram til at det der 540E/540-styret på Deeringen måtte sjekkes nærmere.
Hendelen for å velge økonomiutgaven ble behørig testa, bruksanvisninga kom fram og i det hele tatt. Det var et svare styr. For hvis det var sånn at 540E betydde 1500 omdreininger på motoren, og bruksanvisninga sa at 540 var lik 2000 omdreininger. Da var det jo sjanse for at de 75 amerikanske hjortene kunne overtales til å springe fortere? Sette mer makt bak krava for å si det sånn. Men den velgerspaken ville ikke flytte seg, selv om sjøla konsulterte bruksanvisninga aldri så mye. Dermed ble det å ringe FK-verkstedet borti bakken. Joda, hvis du gjør sånn, og så slik. Noe som ble gjort med telefonen i ei hand, andre handa på spaken, og den tredje (den som ikke var der) slo over knappen for kraftuttaket. Som selvsagt sitter på andre sida av setet. Ja, spaken flytta seg pent og pyntelig og Voila, der dro motoren av gårde opp mot 2000 omdreininger før kraftuttaket klarte å karre seg opp mot de 500 som skal til før sagspindelen får riktig turtall.
Neste var å legge på ei 8» blokk som lå klar til skur for å bli en 4 x 8 bjelke. Og under over alle under. Saga skar gjennom uten diskusjon. Var ikke som tidligere når det var nærmest å ønske at bladet kom seg inn den første meteren. Var ei som var både oppgitt og lei seg over at hu ikke hadde skjønt såpass. At motoren må ha fullt turtall og at fabrikanten mest sannsynlig har justert tinger og tanger slik at det er på 540 uøkonomiske omdreininger at motoren gir størst dreiemoment og legger alt det den har av makt bak krava. Trenger man makta, kan man ikke drive og fisle på økonomiinnstillingen. Selv om drivstoffbudsjettet er bedre tilpassa bankkontoen med lavere turtall på traktoren.