25/09/2026
Når man baserer seg på tekniske løsninger må man også ta med at leamikken trenger vedlikehold, noen ganger må den repareres, mens oppgraderinger kan også bli nødvendige.
Alt dette kommer inn under begrepet TLC (Tender Love & Care), noe som har vært en av hovedmelodiene på bruket de siste par ukene.
Tømmerhengeren, en Igland 380 m/kran har vært med en stund, og ble originalt levert med spaker og ventilblokk på et slags trekanta røropplegg som var festa i trekkbom og kran. Sto på bommen med slanger og ledninger i fri dressur. Mange har jo hengt spakene inn gjennom bakruta og har enten vendbart førersete eller sitter på kne i setet. Siden hengeren ikke er i daglig drift, har det vært greit nok å stå på draget og styrt herligheita. Men, det var lizzom ikke helt optimalt.
Brukets tekniske konsulent/orakel har samme vogna, men var rimelig kjapp med å flytte på spaker, ventilblokk og fotfeste etter at stasdoningen kom i hus. Og nå denne uka ble det ornings også på vogna vår. Det trekanta røropplegget som var rimelig lealaust ble erstatta med to firkantrør som går inni hverandre. Det grøvste ble sveist ned i trekkbommen, med et par 45 graders forsterkninger for å sikre at røret står stabilt. Oppi der kom det et kortere firkantrør som ble utstyrt med en T på toppen for å henge ventilblokka på. Samtidig ble alle slangekoblingene skifta med 90 graders fittings, dermed går slangene rett ned. Før sto de og sprikte i 45 grader og gjorde at ventilblokk og spaker ikke kom lenger bak mot kranfoten. Noe som gjorde at kranføreren fikk dårlig plass mellom spaker og traktor. Nå som slangene går i rett vinkel ned fra ventilene, ble det rene ballsalen på draget.
Samtidig kom det et fotfeste oppå draget, slik at slanger og ledninger får utfolde seg fritt uten å bli tråkka på, samtidig som at kranfører får stå stødig. I samme kavet kom det håndtak ved siden av styrespakene sånn at det er noe å ta i når man skal opp. Ble også en tapp for å henge slangene på, sånn at de også kunne føle seg ivaretatt, også når vogna ikke er i bruk.
Det som nå mangler er en skvett maling og et stigtrinn, Mulig det blir ei større plate under parkeringsstøtta som får den funksjonen. Vogna får mer å stå på i så fall. Kan være greit i gjørma …
Førnevnte tekniske konsulent/orakel har også ordna stabile føtter under skogsvinsja si, for enklere av- og påkobling. Tok like godt med den idéen til egne vinsjer. Hadde et 150 mm bredt vinkeljern av den rimelig grøvre slagsen. Det var innom et lokalt sveiseverksted og kom tilbake i fire lengder á 60 cm. Parkerte Sandvik 3000 oppå to av de lengdene. Sveiste labbene fast i vinkeljernene, og der står Sandviken, uten blygsel eller behov for å bli støtta opp etter trelegger, vegger eller no annet stabilt støttende.
De to siste vinkeljerna fikk plass på en Igland 2500 som står på heimgården. Den står nå så staselig oppå en p***e og kan flyttes med jekketralle i alle retninger.
I det gamle saghuset på heimgården spilles det støtt og stadig Tetris med jekketralle. Absolutt alt av traktorredskap + diverse anna løsøre står på pall og for å få plass til traktorene også, blir det Tetrisaktige tilstander støtt og stadig.
Har prøvd med skråstilt støfot på begge vinsjene. Igland hadde originalt en støfot som var festa under blokka bak. Den foten gikk over i historien en gang de siste tredve åra, så selv om vinsjen kanskje ikke blir brukt så alt for mye, har den hatt noen knall og fall inne på betongen ved forflytning, med påfølgende fare for omkringstående tofotinger. Så var godt å få stødige føtter på den.
Sandviken fikk ettermontert en fremadrettet støfot for noen år siden. Fungerte for så vidt. Men enkelte av brukerne av vinsjen skjønte ikke at slike støfoter må demonteres før vinsjen kan brukes. Noe de slipper nå som vinsjen står av seg selv.
Noen tenker kanskje at så store føtter på ei skogsvinsj blir i veien. Kanskje i veldig ulendt terreng, men til vårt bruk, i bynære strøk, er det like viktig å kunne sette fra seg redskapen slik at den står til neste gang den skal brukes i ei snarvending.
Ellers har det vært litt betalt arbeid også de siste par ukene. Par almetrær som eieren var litt bekymret for om kom ned feil vei. Sånn i tilfelle Amy. De var ikke noen umiddelbare fare for sine omgivelser, men det var mye stresskudd oppover stammene, noe som kan tyde på at de hadde levd et liv og nå kunne tas ned.
